Akademiker
Bergen, Norge
Mastergrad i informasjonsvitenskap (2026) med bakgrunn fra kognitiv vitenskap og kunstig intelligens. Erfaring med forskningsmetode, tekst- og nettverksanalyse, masteroppgave og akademisk formidling.
Fordypning i informasjonsarkitektur, brukeratferd og digital kommunikasjon.
Bevissthet, kognitive evner og filosofi rundt KI. Fordypning i informatikk, filosofi og informasjonsvitenskap.
Kunstige agenter, maskinlæring og utvikling av AI-løsninger. Kombinerer informatikk og informasjonsvitenskap.
Det biologiske grunnlaget for nervesystemet, emosjonar og læring, kombinert med kognitive teoriar om persepsjon, hukommelse og resonnering.
Naturleg deduksjon for setnings- og predikatlogikk med identitet, modellteori og mengdeteori. Inkluderer metalogikk og bevis for eigenskapar ved formelle bevissystem.
Innføring i fonetikk, fonologi, morfologi, syntaks og semantikk. Gir eit teoretisk og praktisk grunnlag for studium innan språkrelaterte fag.
Kunnskaps- og vitskapsteori, etikk og grunnprinsipp for logikk og argumentasjonsteori. Utviklar kritisk og analytisk kompetanse relevant for eige fagområde.
Det funksjonelle paradigmet med rekursjon, høgare ordens funksjonar og ikkje-muterbare datastrukturar. Programmering i eit funksjonelt språk som Haskell.
Tverrfagleg oversikt over kognisjon frå informatikk, lingvistikk, psykologi og filosofi. Dekker kunnskapsrepresentasjon, resonnering, læring, språk, persepsjon og medvit.
Moderne sinnsfilosofi og tilhøvet mellom mentale og kroppslege eigenskapar. Dekker behaviorisme, identitetsteori, funksjonalisme og medvitsproblematikken.
Innføring i setningslogikk og førsteordens predikatlogikk. Vekt på omsetting frå naturleg språk til formallogisk språk, sanningstabellar som bevissystem i setningslogikken og tre-metoden i setnings- og predikatlogikk. Gir grunnlag for vidare studium i kognitiv vitenskap.
Praktisk innføring i programmering med eit moderne språk. Dekker variablar, uttrykk, kontrollflyt, tabellar og filhandtering.
Logikkbasert kunnskapsrepresentasjon og ulike former for resonnering, inkludert deduktiv, standard- og abduktiv resonnering. Dekker også resonnering om kunnskap, handling og endring i multi-agentsystem.
Vidareføring av programmering med fokus på kodekvalitet. Dekker abstraksjonar, objektorientert design, arv, polymorfi, generiske typar og testing.
Kognisjonsvitskap relatert til språkleg kunnskap, språktileigning og bruk av språk. Utforskar psykologiske og kognitive aspekt ved språk.
Statistiske metodar og analyse retta mot kognitiv vitenskap. Dekker deskriptiv statistikk, hypotesetesting og dataanalyse for kognitive eksperiment.
Datastrukturer, algoritmer, objektorientering, tråd-programmering og effektivitetsanalyse. Dekker også standarder for strukturerte data som JSON, RDF og XML.
Teori og praksis knytt til utforming og bruk av relasjons- og NoSQL-databasar. Dekker datamodellering, normalisering, spørjespråk og prinsipp for indeksering.
Elementær logikk og mengdelære, relasjonar, funksjonar, grafar og tre. Dekker kombinatorikk, sannsyn, informasjonsteori og bereknelegheit.
Teoretisk og praktisk grunnlag for kunstig intelligens, inkludert søk i tilstandsrom, kunnskapsrepresentasjon, inferens og maskinlæring.
Vegleia læring med djupnelæring, ikkje-vegleia læring inkludert klustring og forsterkingslæring. Praktiske anvendingar i dataanalyse.
Teller også mot denne graden:
Forklarbar KI (XAI), rettferd, algoritmisk ansvarlighet og tillit, kunstig moral og ansvarleg bruk av KI. Inkluderer øving i populærvitskapleg formidling av KI.
Brei introduksjon til kunstig intelligens som disiplin, inkludert historisk utvikling, etiske implikasjonar og sentrale delområde som maskinlæring, robotikk og naturleg språkforståing.
Innføring i kunstige agentar og multi-agentsystem, inkludert agentmodellering, autonom agentarkitektur, kontrollsystem og grunnleggjande robotikk.
Sjølvstendig forskingsarbeid under rettleiing om eit relevant tema innanfor informasjonsvitskap. Studenten skal vise avansert kunnskap og vitskapleg metode, meistre bruk av kjelder, og gjere greie for problemstilling, metode og resultat.
Avanserte tema innan KI, inkludert kunstig liv, multi-agentsystem, maskinlæring, nevrale nettverk, genetiske algoritmer og naturleg språkprosessering.
Metodar for analyse av tekst- og nettverksdata, inkludert språkmodellar, dokumentklustring, vegleia maskinlæring og nettverksmodellar.
Innføring i forskingsfeltet menneske-maskin-interaksjon (HCI). Dekker avanserte konsept og tilnærmingar til analyse og design av interaktive system.
Formelle logikkar for resonnering om multi-agent-interaksjon, inkludert epistemisk logikk, temporallogikk, koalisjonslogikk og alternating-time temporal logic.
Sjølvvalgt prosjektarbeid i informatikk gjennomført i samråd med ein rettleiar. Analyse av standardiserings- og evolusjonsprosessar for programmeringsspråk. Inkluderer programmering, dokumentasjon i form av teknisk rapport og munnleg presentasjon.