Kondisjoneringen av sosiale medier

Sammendrag

Som fenomen er digital interaksjon gjennom en sosial nettverkstjeneste ekstremt ny. Tjenester som Facebook, Instagram og Twitter har bare eksistert i om lag et tiår av menneskehetens historie. Den grunnleggende dynamikken i menneskelig interaksjon er abstrahert av sosiale medietjenester. Vi lar disse tjenestene fungere som mellomledd, moderator, overvåker og tilrettelegger for ytringsfrihet, én-til-én-menneskelig interaksjon og meldingskringkasting. Hva kondisjonerer disse tjenestene oss til å bli? I dette blogginnlegget utforsker jeg hvordan sosiale nettverkstjenester er fundamentalt forskjellige fra konvensjonell menneskelig interaksjon, og de psykologiske effektene av å bruke disse tjenestene.

Innledning

Med fremveksten av Web 2.0 kom plattformer som gjør det lettere, mer effektivt og mulig når som helst på døgnet å sosialisere. Vennskap og familierelasjoner kunne, kanskje for første gang i historien, kvantifiseres, dokumenteres og måles.

Strukturen på sosiale medieplattformer

I strukturelle termer kan Facebook, Twitter og Instagram klassifiseres som sosiale grafer. Plattformene kan deles ytterligere inn; Facebook er en urettet graf, mens Twitter og Instagram er rettede grafer. Dette skyldes at en venneforespørsel på Facebook må godtas, og etter at forespørselen er akseptert, blir kanten mellom dem gjensidig. Det er ikke tilfellet med Twitter og Instagram. Å følge noens profil betyr ikke nødvendigvis at vedkommende følger deg tilbake. Hver kant har en retning.

Man kan også skille mellom direkte og ikke-direkte kommunikasjon. Direkte kommunikasjon er, intuitivt, kommunikasjon sendt direkte til en annen node, gjennom en privat kanal, hvor de kan svare direkte. Et eksempel er funksjonene «Direct Message», «Instant Message» eller «Private Message».

Ikke-direkte kommunikasjon er kommunikasjon som ikke er rettet mot en bestemt annen node. Mottakerne får likevel kommunikasjonen gjennom en ikke-privat kanal som er tilgjengelig for alle. Et eksempel er å «tweete» eller kringkaste en melding til alle brukere som følger deg, gjennom et innlegg eller en direktesending.

Granovetters definisjon av båndstyrke fra 1973 er «en kombinasjon av tid, emosjonell intensitet, intimitet og gjensidige tjenester som karakteriserer båndet.» (Granovetter, 1973). Oversatt til digitale nettverk, mer spesifikt sosiale medieplattformer, ville det være noe i retning av:

«en kombinasjon av graden av gjensidighet i kommunikasjon, mengden kommunikasjon, tiden brukt på å opprettholde båndet og regelmessigheten i kommunikasjonen»

Det finnes flere nivåer av båndstyrke på sosiale medieplattformer:

  1. Gjensidig følging, med bare ikke-direkte kommunikasjon.
  2. Ikke-gjensidig følging, med bare ikke-direkte kommunikasjon.
  3. Gjensidig følging, med både ikke-direkte og direkte kommunikasjon.

Disse kategoriene utelukker ikke hverandre, noe som betyr at en node både kan følge og bli fulgt av en annen node uten at det er gjensidig. I tillegg kan samme node stå i et gjensidig forhold til en annen node og bare kommunisere ikke-direkte.

Det er en relativ mangel på sterke bånd på SMP-er. I tillegg ser det ut til at antall sterke bånd normaliseres under et maksimum på 10–20 for Facebook, og under 50 for Twitter, selv om en enkelt bruker kan ha rundt 500 venner, eller over 1000 følgere, henholdsvis.

For å opprettholde et sterkt bånd mellom noder må det være en kontinuerlig investering av tid og interesse. Det innebærer regelmessig utveksling av direkte kommunikasjon. Antall sterke bånd en node kan akkumulere er begrenset av antall timer på et døgn og andre noders vilje til å engasjere seg.

Twitter og Instagram gjør det mulig for noden å akkumulere et massivt antall svake forbindelser. Dette skyldes lavere krav til investering, tid og interesse. I samme 24-timersperiode kan en node derfor akkumulere langt flere svake bånd enn sterke.

I tillegg har alle plattformene i spørsmål implementert funksjoner som er tilgjengelige for hver node i nettverket. For en vilkårlig node har den disse funksjonene:

  1. Et nettverksomfattende nøkkelordsøk.
  2. En nyhetsstrøm, som er en kronologisk liste over all ikke-direkte kommunikasjon som er mottatt.
  3. En liste over alle noder som mottar nodens ikke-direkte kommunikasjon.
  4. En liste over alle noder noden mottar ikke-direkte kommunikasjon fra.
  5. Kringkasting av ikke-direkte kommunikasjon til alle mottakende noder.
  6. Sending av direkte kommunikasjon til én eller flere noder.
  7. En personlig profil med informasjon om personen som administrerer noden

Det finnes også det merkelige fenomenet «passivt engasjement», som kan sees på som mellomtingen mellom det sterkeste og det svakeste båndet.

Passivt engasjement kan beskrives som enten gjensidig ikke-direkte kommunikasjon eller ikke-gjensidig ikke-direkte kommunikasjon. Et eksempel på det første er to personer som følger hverandre og bare samhandler i nyhetsstrømmen. Et eksempel på det siste er en person som følger en offentlig person og bare engasjerer seg med vedkommende i nyhetsstrømmen. Nyhetsstrømmen er en stadig oppdatert kronologisk liste over alle kringkastede meldinger. Den gjør det mulig for en vilkårlig node A å motta informasjon om en node C gjennom en node B, uten at node C er klar over utvekslingen.

I tillegg er det visse dynamikker i spill mellom nodene.

Dynamikken homofili sier at naboer av brukere i et nettverk har tendens til å ha like egenskaper, som etnisitet, kjønn, preferanser og aversjoner. Denne dynamikken speiler den sosiologiske dynamikken at mennesker knytter bånd til mennesker som ligner dem selv. Dette er en transitiv egenskap, noe som betyr at hvis node A og node B er like, er det høyst sannsynlig at node C vil være lik begge. Dette er ett av argumentene for hvordan triadisk lukking skjer. Triadisk lukking er tendensen til at en kant dannes mellom node B og C, gitt at node A er innebygd.

Naturlig nok tar dette seg ut i dannelsen av lukkede fellesskap med høy kobling mellom tett forbundne noder. Dette kan også kalles «ekkokammer»-effekten. Siden de alle er relativt like, er det høyst sannsynlig at de trekker de samme konklusjonene eller har samme politiske orientering, gitt samme informasjon. Og siden noder også har en tendens til å søke ut noder som ligner dem selv, vil de også tilpasse seg resten av «ekkokammeret». Disse lukkede fellesskapene er svært motstandsdyktige mot motstridende informasjon fra eksterne kilder.

De er imidlertid ikke immune mot fenomenet en «informasjonskaskade».

En informasjonskaskade er fenomenet der en person påvirkes til å ta en beslutning, bare ved å observere en annen person ta en beslutning i samme sak. For de berørte er muligheten for en direkte gevinst, med umiddelbar belønning, et mer fristende alternativ enn å la være å konformere. Denne påvirkningseffekten sprer seg gjennom et nettverk og kan påvirke en node langs propagasjonsveien til å ta samme beslutning som alle tidligere berørte noder. Dette kan også kalles å konformere til en «trend».

Konvensjonell menneskelig interaksjon

Selv om essensen av konvensjonell menneskelig interaksjon er fanget i sosiale medieplattformer, kan de ikke fange alle mulige dimensjoner av den. Dimensjonene inkluderer, men er ikke begrenset til, kroppsspråk, lukt, taktil sans, øyekontakt, stemmelyd, symbolsk språk, fysisk utseende og vurdering av lokasjon.

Gjennom grunnleggende kommunikasjon på en SMP fjernes alle disse dimensjonene, bortsett fra symbolsk språk. Det nærmeste en nodes kommunikasjon kan komme konvensjonell menneskelig interaksjon, er en videosamtale, eller rettere sagt en videokonferanse. Det mangler likevel dimensjoner av menneskelig interaksjon, som lukt, taktil sans og øyekontakt.

I tillegg kan all konvensjonell menneskelig interaksjon klassifiseres som gjensidig direkte kommunikasjon som standard. Det ville være svært unaturlig for to vilkårlige individer å samhandle utelukkende gjennom passivt engasjement. Det kan ikke kalles en samtale hvis personen du snakker med nekter å gjengjelde engasjementet.

En annen viktig faktor ved konvensjonell menneskelig interaksjon er endring av fysiske lokasjoner og begrensningen av timer på et døgn. Konvensjonelt må man flytte til en annen fysisk lokasjon for å møte noen til interaksjonen. Vanligvis har dette tidsbegrensninger. Et eksempel er at man vanligvis bare møter kollegene på felles arbeidsplass på bestemte tidspunkter på dagen. Disse begrensningene er vanskelige å ignorere utenfor SMP-er.

Likevel er SMP-er en sentral del av mange menneskers liv. Men hva er de psykologiske effektene av å eksponere seg for SMP-er?

Psykologiske effekter av eksponering for sosiale medier

Hovedtyngden av forskning på det psykologiske utslaget av bruk av sosiale medier er gjort på Facebook og Instagram. Det er lite forskning, så vidt jeg kunne finne, som måler den psykologiske effekten av eksponering for Twitter.

Forskningen skiller mellom aktive og passive brukere. Aktive brukere rapporterer mindre tilfredshet med partneren jo mer de postet på Facebook. I tillegg rapporterer funnene at jo lengre de var aktive brukere, desto mer sannsynlig var det at de la merke til feil ved partneren og ble mer defensive. Også jo flere venner de la til på Facebook, desto mer sannsynlig sier respondentene at de trakk seg fra partneren.

Til slutt fant studien en negativ korrelasjon mellom antall timer brukt med venner på nett og tilfredshet i intime relasjoner. (Riva, Wiederhold, Cipresso, 2016)

En annen studie fant en positiv korrelasjon mellom aktive brukeres psykiske velvære gjennom tilfredshet med sosiale relasjoner på nett eller opplevd sosial støtte. Samtidig fant de at det inverse også stemte, med redusert psykisk velvære gjennom tilfredshet med sosiale relasjoner offline. Funnene inkluderer også at denne effekten ser ut til å være sterkere for introvert enn for ekstrovert. (Hu, Kim, Siwek & Wilder, 2017)

Noe forskning finner at impulsivitet var positivt assosiert med aktiv ikke-sosial bruk, noe som indikerer at sosialt engstelige brukere har tendens til å bruke Facebook mer passivt. (Corr, Gerson, & Plagnol, 2017)

I tillegg viste det seg at en pause fra Facebook og Instagram samtidig ikke hadde signifikant effekt på livstilfredshet. Målet positiv affekt (PA) sank imidlertid for mer aktive brukere, mens PA økte litt for passive brukere. Dette indikerer at aktive brukere kan være mer avhengige av Facebook for å opprettholde sosiale relasjoner og bygge offentlig image. Videre viste det at aktive brukere som engasjerte seg aktivt, postet eget innhold og sosialiserte på SNS, var mer positive enn passive brukere. (Hanley, Watt & Coventry, 2019)

På grunn av mengden innhold om trening, sunn livsstil og sunt kosthold legger unge kvinner eksponert for Instagram stor vekt på disse temaene. Unge kvinner har imidlertid kanskje ikke nok forkunnskaper for å vurdere om det de ser er korrekt eller ikke. (Hauswald, Mergen & Riesmeyer, 2019).

Dette underbygges av en studie som fant at bruk av Instagram er positivt korrelert med økt risiko for å utvikle en besettelse for å spise sunt, kalt orthorexia nervosa.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at SMP-er er kraftige verktøy for å knytte bånd til venner, familie eller andre nettbaserte fellesskap. I tillegg er det et kraftig verktøy for å holde seg oppdatert på nyheter.

Gitt naturen til SMP-er, strukturen og den enkle tilgjengeligheten av informasjon, er det risikoer. Det er en tendens til at folk søker ut andre som ligner dem selv, som også tenker på samme måte. Dette, kombinert med at forekomsten av gateway-noder ikke er likt fordelt og lovene om triadisk lukking, medfører risiko for å sitte fast i et intellektuelt ekkokammer.

Dynamikken informasjonskaskader, kombinert med nyhetsstrømfunksjonen på SMP-er, åpner muligheten for å effektivisere spredning av feilinformasjon. Dette kan effektivt hjernevaske aktive brukere til stadig å konformere til den nyeste trenden, selv om den kan være fabrikert for å manipulere et nettbasert fellesskap.

Med forskningsdataene i betraktning er det rimelig å anta at aktive brukere er mer utsatt for denne risikoen enn passive brukere.

Aktive brukere rapporterer en nedgang i PA ved pause, økt opplevd tilfredshet med sosiale relasjoner på nett og redusert opplevd tilfredshet med sosiale relasjoner offline; det minner om en avhengighet. At respondentene rapporterer redusert tilfredshet med sin partner etter langvarig aktiv bruk av Facebook, ser ut til å underbygge dette.

Min vurdering er at aktiv deltakelse på SMP er fundamentalt forskjellig fra konvensjonell interaksjon. Det reduserer ønsket om å samhandle med andre offline og reduserer evnen til å opprettholde relasjoner offline. Aktiv bruk av SMP-er gir en effekt av økt opplevd tilfredshet med sosiale relasjoner, som i sin tur oppmuntrer deg til å bruke mer tid på nett enn offline. Det er imidlertid offline at venner og familie finnes.

Kilder

Corr, P.J., Gerson, J. & Plagnol, A.C. (2017). Passive and Active Facebook Use Measure (PAUM): Validation and relationship to the Reinforcement Sensitivity Theory. Personality and Individual Differences, 2017(117). 81-90. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.paid.2017.05.034

Easly, D. & Kleinberg, J. (2019). Networks, Crowds and Markets: Reasoning About a Highly Connected World (7.). New York, USA: Cambridge University Press.

Granovetter, M. (1973). The Strength of Weak Ties. American Journal of Sociology, 1973(78), 1360-1380. from https://www.jstor.org/stable/2776392

Hanley SM, Watt SE, CoventryW(2019). Taking a break: The effect of taking a vacation from Facebook and Instagram on subjective well-being. PLoS ONE 14(6): e0217743. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0217743

Hauswald, J., Mergen, M. & Riesmeyer, C. (2019). (Un)Healthy Behavior? The Relationship between Media Literacy, Nutritional Behavior, and Self-Representation on Instagram. Cogitatio, 7(2), 160-168. DOI: 10.17645/mac.v7i2.1871

Hu, X., Kim, A., Siwek, N. & Wilder, D. (2017). The Facebook Paradox: Effects of Facebooking on Individuals’ Social Relationships and Psychological Well-Being. Front Psychol. 2017(8) 87. DOI: 10.3389/fpsyg.2017.00087

Lefevre, C.E. & Turner, P.G (2017). Instagram use is linked to increased symptoms of orthorexia nervosa. Eat Weight Disord, 2017(22), 277-284. DOI: 10.1007/s40519-017-0364-2

Riva, Giuseppe & Wiederhold, Brenda & Cipresso, Pietro. (2016). The Psychology of Social Networking Vol.2. Personal Experience in Online Communities. DOI: 10.1515/9783110473780.