Hvorfor må alt trenge en app?

Jeg forstår virkelig ikke denne moderne fascinasjonen rundt å knytte alle tjenester opp i en app, når den fungerer helt fint uten. Opp gjennom de siste kanskje 10 årene har jeg opplevd diverse nødvendige ting, hvor tilgangen min skal bestemmes av om jeg har den nødvendige teknologien.

I 2018, når jeg begynte å studere, rett ut av forsvaret, flyttet jeg inn i et kollektiv. I dette kollektivet benyttet utleier seg av at døren hadde digital kodelås på håndtaket. En måtte kunne koden for å komme seg inn i ytterdøren, inn i leiligheten, og inn på mitt eget rom.

En dag gikk ytterdøren tom for strøm, altså batteriet på kodelåsen døde, og vi måtte få kontakt med utleier, slik at de kunne sende en vaktmester for å bytte ut batteriet. Den vaktmesteren kom jo ikke på en stund, og uten strøm, låste døren seg helt og reagerte ikke på at vi trykket inn koden. Vi måtte derfor sørge for at det alltid var noen hjemme, slik at vedkommende kunne slippe inn de som banket på. Så om batteriet hadde dødd i en ferie, når alle var ute av byen, hadde vi stått der som noen spørsmålstegn når vi kom tilbake igjen.

Hvor jeg bor nå, verdsetter utleieren den fysiske sikkerheten til beboerne sine. Så mye at jeg må ha en egen brikke som jeg må skanne på en brikkeleser utenfor ytterdøren, døren inn til gangen, og døren inn til hybelen. I tillegg for å komme seg inn til rommet med vaskemaskinene. Så hver gang jeg skal ned og starte en klesvask, må jeg ta med meg den brikken. Både for å komme meg inn til vaskemaskinen, men også for å komme meg inn igjen til mitt eget rom.

Jeg må forsåvidt også ha en egen app for å kunne betale for og starte en klesvask. Så jeg kan ikke vaske klær uten en smart-telefon.

Relativt rimelig dette. Problemet oppstår selvfølgelig når jeg glemmer brikken inne på rommet, fordi jeg ekstremt sliten i hodet, og låser meg selv ute. Vanligvis kan en gå bort til et sørvis-senter i nærheten og be dem om hjelp, men i nyere tid har de bestemt seg for å sentralisere all kundestøtte rundt bolig i ett sørvis-senter som er 5km unna meg.

Jeg kan jo selvfølgelig ringe senteret, om jeg tilfeldigvis har med meg smart-telefonen min for å vaske/tørke klær, og det er mellom 07:00 og 22:00 i døgnet. Sannsynligheten for at jeg ikke har med meg smart-telefonen min, som jeg trenger for å starte en klesvask, er 50%, siden jeg ikke trenger en smart-telefon for å starte en tørketrommel som står i samme rom som vaskemaskinen.

Men da om jeg ringer senteret, får jeg svar tilbake at de kan ordne tilgang hele veien inn til rommet ditt; jeg må bare laste ned en app først og legge inn telefon-nummeret mitt. Så ordner de tilgangen gjennom app på sin side. Appen fungerer da på den måten at jeg må inn i appen, trykke "lås opp" og legge smart-telefonen inntil brikkeleseren. For hver dør jeg skal gjennom.

Og grunnen til at jeg vet dette, er fordi dette nylig skjedde. Jeg ble fortalt over telefon, av vedkommende som hjalp meg, at de nå har fjernet fysisk brikke som måte å låse seg inn med, og at jeg bare kan låse opp med app fremover. Når jeg spurte hvor lenge dette varer, fikk jeg i svar at "det varer ut kontrakten". Når jeg spurte om hvordan jeg kan bytte over, fikk jeg i svar at jeg "kan fylle ut et kontaktskjema på nettsiden for det".

Så da fylte jeg ut et skjema med en gang, men fikk aldri svar. Så da møtte jeg opp ved skranken i det sørvis-senteret hvor all kundestøtte hadde blitt sentralisert, og spurte ansikt-til-ansikt. Det kunne de gjerne ordne, men at det egentlig ikke var meningen siden de skulle gå over til å bare bruke app for å komme seg inn i bolig(!). For det var en sikkerhetsrisiko at en hadde tilgang gjennom både fysisk brikke og app på samme tid.

Dette fikk meg til å spørre det du kanskje spør deg selv nå; "Hva om jeg går tom for strøm på smart-telefonen?". Og til det fikk jeg i svar at de skulle ha egne "nød-ladestasjoner" utenfor bygget, som selvfølgelig løser dette problemet. I tillegg, om jeg mister telefonen er det jo ingen måte for meg å hverken komme meg inn i hybelen, eller ringe sørvis-senteret og spørre om hjelp. Hva gjør jeg da?

Utover dette er det andre tilfeller jeg observerer, som f.eks. at norske banker skal fase ut fysisk kodebrikke, for å ha bankID utelukkende gjennom app. Eller at den eneste gyldige måten, i hvert fall for UiB, å verifisere studentstatusen sin, er gjennom en app. Eller kanskje initiativet til Generasjonspartiet, som har utviklet en app som de ønsker skal være muligheten for alle å kunne stemme på saker i samfunnet. For å ikke nevne aldersverifisering for sosiale medier som myndighetene snakker om å innføre. Her trengs det nok også enda en app for å verifisere at du er gammel nok.

Jeg forstår ikke hvorfor dette tillates å være lovlig. Disse aktørene i samfunnet tvinger hver enkelt borger til å bruke en spesifikk type teknologi for å kunne ha tilgang på grunnleggende, nødvendige tjenester, eller tjenester som jeg har lovmessig rett på tilgang til.

Og hva er grunnlaget? Tiltaket kutter i driftskostnader, det effektiviserer drift, og det blir enklere for administrasjonen å forholde seg til. Det er ingen tanke for hva som er best for forbrukeren, altså borgeren, i dette regnestykket. Individet skal ikke ha muligheten til å velge selv. Det åpner døren for total overvåkning av livet ditt.

Det inverse av dette, er analoge alternativer, som hverken trenger strøm, sofistikert maskinvare, eller internett for å kunne fungere. Som f.eks. en nøkkel for hybelen din, eller et plastikk-kort med bilde av ansikt, navn og fødselsdato for identifikasjon.

Forskjellen mellom disse to tilnærmingene er at individet har autonomi over tilgang på tjenester og goder. Gjennom strømløs, fysisk verifikasjon er individet "selvforsynt" i å produsere bevis på sin egen identitet og tilgang. I motsetning til gjennom en app, hvor individet er avhengig av både å ha en smart-telefon med riktig maskinvare, internett og strøm til enhver tid. Samt en sentralisert tjeneste som lagrer all nødvendig informasjon om deg.

Men leksen er lært antar jeg. Jeg må ha en app for å ha et sted å bo. Jeg må ha en app for å verifisere at jeg er student. Jeg må ha en app for å ha tilgang på pengene mine. Jeg må ha en app for å delta på sosiale plattformer. Jeg må ha en app for å kunne bruke stemmeretten min. Gleder meg til fremtiden.